Smitteberedskap i norsk fjørfenæring

Fagstoff

På denne siden vil vi presentere fagstoff i form av fagartikler, faktaark og prosjektrapporter.

Fagsenteret for fjørfe publiserer artikler i tidsskrift som Fjørfe og Norsk Veterinærtidsskrift. Disse artiklene kan du lese i sin helhet her. Fagsenteret er høringsinstans ved endring av lover og forskrifter som berører fjørfenæringa. Under punktet Høringer på denne siden vil du finne Fagsenterets høringsuttalelser.

Fagsenteret ser det som en svært viktig oppgave å bidra til at resultater fra forsknings- og utviklingsarbeidet blir gjort tilgjengelig for deg som produsent. Rapporter og prosjektbeskrivelser finner du under hovedmenypunktet ”Prosjekter”.

Artiklene og annet fagstoff er her systematisert etter innhold og plassert under overskriftene: konsumegg, kalkun, slaktekylling, høringer, dyrevelferd, helse og hygiene, WPSA og Kontrollgruppa for alternativ eggproduksjon.


Sist oppdatert: 20.03.2000


Fagsenteret for fjørfe, Sandakervn. 104 B, Boks 4377 Nydalen, 0402 Oslo
Tlf. 22 79 87 70 Faks. 22 79 87 71 E-post: fagsenter@fjorfe.org
– – – – –
Løsningen er levert av WebStudio
Helsetjenesten for fjørfe
 
1. Historikk

I november 1986 opprettet Landbruksdepartementet (LD) en arbeidsgruppe som skulle legge fram forslag til framtidige rutiner for feltmessig og laboratoriemessig overvåkning av sjukdommer hos fjørfe. Gruppen skulle også fremme forslag til nye regler for salg og omsetning av rugeegg og livdyr. Det ble tidlig bestemt at arbeidet skulle gå i retning av ”en helseplan for fjørfe”.

Arbeidsgruppen fikk til slutt følgende sammensetning:

  • Overveterinær G. Bakken, Veterinærinstituttet (VI)
  • Fagkonsulent P. M. Breen, Eggrossistenes Landsforening
  • Generalsekretær E. J. Einarsson, Norsk Fjørfeavlslag (NFA)
  • Veterinærinspektør O. Gladhaug, Landbruksdepartementet (LD)
  • Amanuensis M. Kaldhusdal, VI
  • Fylkesveterinær K. Kummeneje, Hamar (formann)
  • Professor J. Teige, Norges veterinærhøgskole (NVH)
  • Spesialveterinær G. Schaller, VI (sekretær)
  • Avdelingsveterinær F. Vigerust, Den norske veterinærforening (DNV)
  • Gruppens endelige innstilling ble endret etter en høringsrunde i 1991, og det forelå en revidert utgave av 14. januar 1992. Man så for seg en helsetjeneste basert på en samarbeidsavtale mellom flere parter:

  • Norsk Fjørfeavlslag (NFA), nå: Norsk Fjørfelag (NFL)
  • Norske Eggsentraler (NE), nå: Prior Norge
  • Eggrossistenes Landsforening, nå: Fjørfebransjens Landsforening (FLF)
  • Norsk Rasefjærfeforbund (NRFF)
  • DNV
  • LD
  • Deltakelsen i helsetjenesten skulle være todelt med en

  • Offentlig del som var obligatorisk for besetninger som drev salg, omsetning m.v. av livdyr og rugeegg, samt for rugerier (sertifiserte besetninger). Avtale mellom NFA og LD.
  • Frivillig del for andre fjørfebesetninger (bruksbesetninger). Avtale mellom tilsynsveterinær og dyreeier.
  • Arbeidsgruppen hadde gjort en grundig jobb og så sent som i august 1996 ble det utarbeidet forslag til en Samarbeidsavtale om samordnet helsetjeneste for fjørfeproduksjonen. Avtalepartene var LD, NFL, NE, FLF og DNV. Forslaget til avtale ble imidlertid ikke godkjent av alle avtaleparter og helsetjenesten for fjørfe ble derfor ikke realisert.

    I januar 1999 ble Fagsenteret for fjørfe etablert etter en avtale mellom NE og FLF. Videreføring av arbeidet med å etablere en helsetjeneste for fjørfe har vært en av Fagsenterets viktigste oppgaver. Man har arbeidet for å bygge opp veterinærkompetanse både innenfor og utenfor næringa og vurdert ulike modeller for en slik helsetjeneste. I juni 2002 ble Helsetjenesten for fjørfe (HT-fjørfe) formelt etablert. Innføringen av Forskrift om helseovervåkning i fjørfebesetninger har vært utslagsgivende for organiseringen av denne helsetjenesten.

    I det etterfølgende gis en beskrivelse av den nyetablerte helsetjenesten for fjørfe og hvordan denne kan drives i tiden framover.

    2. Organisering og finansiering

    2.1 Styrende organ

    Fagstyret er et organ som gir råd og retningslinjer for driften av Fagsenteret for fjørfe og behandler alle saker med budsjettmessig konsekvens. Fagstyret består av tre representanter for Prior Norge og to representanter for FLF. Det er ikke ønskelig å etablere et nytt byråkrati i forbindelse med Helsetjenesten for fjørfe. Fagstyret vil derfor fungere som et styringsorgan for HT-fjørfe som er en del av Fagsenteret for fjørfe. Dette medfører at saker med budsjettmessig og organisasjonsmessig konsekvens legges fram for Fagstyret. Punkt 5 ”Vedlegg” inneholder oversikter som viser strukturen i HT-fjørfe og gir eksempler på noen viktige arbeidsoppgaver sentralt og regionalt.

    2.2 Fagsenteret for fjørfe – helsetjenestens sentrale del

    Helsetjenesten sentralt består i dag (september 2002) av Fagsenterets to spesialveterinærer, hvorav den ene fungerer som leder av HT-fjørfe. Den sentrale enheten vil til enhver tid forholde seg til de veterinærer og konsulenter som er på plass i feltapparatet og koordinere denne virksomheten etter næringas ønske og behov. Videre vil vi fortsette arbeidet med å registrere sjukdom og produksjonstap hos fjørfe og søke å finne årsakene til dette. I denne forbindelse er det viktig å kunne finansiere innsending av prøvemateriale og utvidet sjukdomsregistrering på slakteriene. Disse aktivitetene finansieres av omsetningsavgiften og skal alltid skje etter avtale med Fagsenteret. Fagsenteret har som mål å være et oppdatert faglig rådgivningssenter for veterinærer og konsulenter som arbeider regionalt. Det skal fungere som en overbygning og skal ikke inngå avtaler om helseovervåkning med enkeltprodusenter.

    Helsetjenesten vil fortsette sitt engasjement i arbeidet med grunn- og etterutdanningen av veterinærer og kompetanseoppbygging hos produsenter. Videre vil Fagsenteret stimulere til et internordisk samarbeid mellom veterinærer som arbeider med fjørfe, og fortsatt søke internasjonale kontakter.

    Det budsjetteres med rundt kr 200.000,- per år til drift av HT-fjørfe.

    2.3 Helsetjenesten fjørfe regionalt

    Næringa har per i dag ansatt fire regionale veterinærkonsulenter. Prior Øst og Prior Nor har hver sin veterinærkonsulent i 100 % stilling. FLF ansatte i september 2001 egen veterinærkonsulent i 50 % stilling. Hå Rugeri og Børge Undheim A/S har gått sammen om å ansette en veterinærkonsulent i 100 % stilling. Disse regionale veterinærkonsulentene står ansvarlig for helseovervåkningen i mesteparten av norske fjørfebesetninger. I tillegg har vi praktiserende veterinærer som har inngått avtale om slik helseovervåkning. Dette medfører at produsentene har mulighet for å få besøk av en veterinær når de har behov for det.

    I løpet av de siste tre år er det etablert et godt feltapparat for en HT-fjørfe. Mye helsetjenestearbeid gjennomføres også i praksis. Fagsenteret mener derfor at behovet for regionale veterinærkonsulenter nå langt på vei er dekket.

    Det er viktig at de regionale veterinærkonsulentene har fagkonsulenter som samarbeidspartnere, og at disse kan danne et faglig team hvor veterinæren har hovedansvar for helsespørsmål mens fagkonsulentens hovedansvar blir miljø, fôring og stell.

    Både veterinærkonsulenter og fagkonsulenter må holde seg faglig oppdatert gjennom å delta på kurs, seminarer og lignende. De praktiserende veterinærene skal oppfordres til å søke råd og veiledning hos de regionale veterinærkonsulentene i forbindelse med gjennomføringen av helseovervåkningen. Alle praktiserende veterinærer som inngår avtale om helseovervåkning i fjørfebesetninger oppfordres til å delta på de seminarer og etterutdanningskurs som HT-fjørfe arrangerer.

    Det gjennomføres to ulike typer besøk hos produsentene:

  • Akuttbesøk. Her rykker veterinæren ut på kort varsel for å finne årsakene til og evt. foreskrive behandling for akutte eller kroniske helseproblemer. På denne måten kan man på et tidlig tidspunkt få iverksatt tiltak for å forebygge nye problemer av samme type. Dette betinger at dyreeierne tar kontakt når det oppstår problemener.
  • Besetningsgjennomgang. Her gjennomgås data fra produksjonskontrollene og holdes opp mot andre registreringer av helse- og miljøparametere. Målet er å imøtekomme offentlige krav og samtidig komme med forslag til tiltak for å forbedre helse og miljø og dermed få en bedre produksjon. Dette er forebyggende helsearbeid i praksis og krever god forberedelse av besøket både fra produsent og HT-personell samt oppfølging i etterkant.
  • ”Avtale om helseovervåkning i fjørfebesetninger” som inngås mellom veterinær og produsent, fastsetter antall besetningsgjennomganger samt honorar og reisegodtgjørelse for denne type besøk. Ved akuttbesøk er det rimelig at veterinærens vanlige takster benyttes.

    Andre aktuelle tjenester for HT-personell:

  • Delta på produsentmøter
  • Gi råd ved planlegging av drift (omlegging eller nyetablering)
  • Motivere produsentene til å gjennomføre KSL i praksis
  • Ha jevnlig kontakt med distriktsveterinær og tilsynsveterinær ved slakteri (det lokale mattilsynet), fôrprodusenter og annet fagpersonell.
  • Produsentene og varemottakerne finansierer driften av den regionale HT-fjørfe. Gjennom avtalen mellom veterinær og produsent fastsettes satser for veterinærbesøk.

    3. Hvorfor trenger næringa en helsetjeneste for fjørfe?

    Helsestatus hos norsk fjørfe i kommersielle driftsformer er god. Det betyr først og fremst at vi så langt, er skånet for alvorlige smittsomme sjukdommer. De sjukdommene som det offentlige eller Kontrollorgan for import av fjørfe (KIF) stiller krav om skal overvåkes, er derfor ikke er noe problem for norsk fjørfenæring i dag. Det er imidlertid mer produksjonsavhengige helseproblemer som gir nedsatt dyrevelferd og redusert økonomisk utbytte for produsenten. Disse problemene kan være relatert til spesielle sjukdomsagens (koksidiose, nekrotiserende enteritt), driftsformer, fôring og stell.

    Fjørfenæringa i Norge er i vekst, og samtidig kan markedet bli mer åpent for utenlandske varer. Det er vanskelig å konkurrere på pris. Derfor har HT-fjørfe som mål å bidra til opprettholde en god og konkurransedyktig norsk fjørfenæring gjennom:

  • utvidet sjukdomsovervåkning og -registrering
  • bedre organisert sjukdomsbekjempelse
  • bedre forebyggende helsearbeid
  • i alle produksjonsledd.

    Det er også svært viktig å arbeide for å sikre dyrenes velferd i en kostnadseffektiv produksjon.

    Dette skal danne grunnlaget for at norske fjørfeprodukter fortsatt kan markedsføres som bedre enn utenlandske på grunn av:

  • friske dyr uten bruk av antibiotika
  • egg og fjørfekjøtt med høy kvalitet
  • et dyrehold med høy etisk standard
  • 4. Hvem kan benytte seg av helsetjenesten?

    Følgende virksomheter er aktuelle brukergrupper:

  • Konsumeggprodusenter
  • Produsenter av slaktekylling og kalkun
  • Formeringsbesetninger (foreldredyr, oppal av foreldredyr)
  • Rugerier
  • Livkyllingoppalere
  • And- og gåseoppdrettere
  • Andre oppdrettsvirksomheter for fugl
  • Formering, rugeridrift, livkyllingoppal, produksjon av and, gås og struts er ikke omsetningsavgiftpliktige virksomheter. De leverer likevel i en viss utstrekning levende materiale til slike produksjoner. Virksomheter med omsetning av rugeegg og levende dyr er sertifiseringspliktige og skal gjennom dette ha et visst offentlig tilsyn. Det offentlige har imidlertid ikke muligheter for å dekke behovet for veterinærfaglige tjenester i disse produksjonene. Derfor tror Fagsenteret for fjørfe at det er interessant for disse virksomhetene å være med i HT-fjørfe.

    Helsetjenesten for fjørfe bør heller ikke stille seg avvisende til å utføre tjenester for holdere av rase-/hobbyfjørfe. Det har vært arbeidet med å få til en sertifiseringsordning av disse virksomhetene. Dersom en slik ordning trer i kraft, blir det et økt behov for veterinærfaglige tjenester. Ut fra et smitteovervåknings synspunkt, er det også viktig for HT-fjørfe å ha oversikt over disse besetningene og det er mye kunnskap å hente.

    Avtalen om helseovervåkning i fjørfebesetninger kan legges til grunn for avtaler med besetninger som ikke er underlagt krav om slik overvåkning.

    Beskrivelser av HT-fjørfe
    Her finner du organisering av HT-fjørfe samt arbeidsoppgaver og finansiering.


    Sist oppdatert: 05. nov. 2002

    Fagsenteret for fjørfe, Sandakervn. 104 B, Boks 4377 Nydalen, 0402 Oslo
    Tlf. 22 79 87 70 Faks. 22 79 87 71 E-post: fagsenter@fjorfe.org
    Webløsningen er levert av WebStudio.